Bokmålsordboka
chaussé, chausse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en chausse | chausseen | chausseer | chausseene |
en chaussé | |||
chausséen | chausséer | chausséene |
Uttale
sjåseˊOpphav
fra fransk , av chaux ‘kalk’; opprinnelig fra latin ‘(vei) dekket med kalkstein’Betydning og bruk
stor og bred landevei med godt dekke